Charade

Da den norske filmprodusenten John M. Jacobsen ble spurt av Cinemateket i Oslo hvilken film han ville ha med på en øde øy, var svaret Charade: ” På en øde øy vil jeg ha en film rik på humor og spenning og som vekker gode minner.” Romantisk komedie og spennende thriller i ett, og utført på stiligste hollywoodvis av Stanley Donen, hva mer kan en ønske seg.

Dette var Audrey Hepburns og Cary Grants eneste film sammen, - kjemien er førsteklasses og de kler hverandre godt til tross for 25 års aldersforskjell. Charade er på samme tid både en etteraping av Hitchcocks finurlige, ofte humoristiske spenningshistorier og en parodi på dem. Det hele er gjennomført med klasse og stil. Fra Maurice Binders hypnotiske åpningssekvens, som satte en ny standard for hva som kunne gjøres med fortekster, til filmens morsomme split screen-avslutning stråler filmen av smittsom spilleglede og godt humør, naturligvis perfekt ledsaget av Henry Mancini på lydsporet.

Handlingen er både enkel og innfløkt: Audrey spiller en ung amerikanerinne i Paris på flukt fra en trio durkdrevne skurker, som leter høyt og lavt etter en formue hennes nylig avdøde ektemann etter sigende stjal fra dem. Den eneste hun tilsynelatende kan stole på er den elegante herremannen hun nettopp har truffet – spilt av Cary Grant.