Right menu
Kakabadze på Sølvberget |
Se også |
Hvem er Irakli Zurab Kakabadze?
Kakabadze er en forfatter, performancepoet og låtskriver fra Georgia i eksil. I en uke er han på besøk i Stavanger i regi av Gjestfrihetens kunster.
Helt siden løsrivelsen fra Sovjetunion har Irakli Kakabadze vært en politisk aktiv fortatter og skribent. Han var en del av opposisjonsbevegelsen i Georgia under den fredlige roserevolusjonen i 2003, og har vært sterk kritisk til den korrupsjonen og maktovergrep dagens regjering har stått for.
Kunst og fred
Irakli Zurab Kakabadze er en av grunnleggerne av ”Peace, Love and Shmazi”, en gruppe dedikert til fred og sosial rettferdighet gjennom kunst.
”Å bygge menneskehetens fremtid går gjennom kreativitet. Kunst sørger for en arena hvor man kan konstruere et bedre samfunn. Et samfunn som er basert på kjærlighet og medlidenhet.”
Han samarbeider med kollegaer om et prosjekt som er designet for å bringe sammen ulike grupper gjennom etableringen av ”fredsbyggende felleskap”. Et av verktøyene de benytter seg av er ”polyfonisk blues”. Polyfonisk blues opptredener består av poeter, forfattere, visuelle kunstnere, musikere, skuespillere og andre multimedia artister som opptrer sammen og skaper harmoni og en følelse av fellesskap.
Irakli Zurab Kakabadze – i eksil.
Irakli Zurab Kakabadze har opplevd livstruende situasjoner, blitt knivstukket og banket opp for sine meninger. Selv sier han at han er redd, samtidig som frykten gir han ekstra drivkraft for å fortsette ogå kjempe for rettferdighet. Det å overkomme frykten sammenligner han med en kreativ prosess, hvor man kombinerer sinnet og sjelen. Man må oppleve frykt før man kan forstå menneskeheten, sier han. Det å oppleve vanskeligheter gjør at man får større empati for andre mennesker som opplever urettferdighet.
Timeline for Irakli Zurab Kakabadze
- 1969 Født i Georgia (i tidligere Sovjetunionen), som barn av en ledende filmkritiker og en kjent forfatter og filosof.
- 1981 Begynte å skrive som 12 åring. Et av hans første verk var Industrial Civilization and Its Victims.
-
1980 Student ved Statsuniversitetet i Tbilisi, hvor han studerte politisk filosofi og sosiologi.
Viktig rolle i ledelsen av studentopposisjonen mot Sovjetunionen. - 1988 19 år og politisk aktivist i den Nasjonale Frigjøringsbevegelsen
- 1989 Formann i ’Christian Democratic Union of Georgia’
-
1990 ”Allegro or the Chronicle of One Year” ble publisert i tidsskriftet ”Tsiskari”. Ble utmerket med ”Best Literary Creation of the Year” av samme tidsskrift.
Fullførte en Bachelor i politisk filosofi ved Tbilisi State University.
Medlem av frigjøringsbevegelsen ’National Forum of Georgia’ -
1991 – 2001 Opphold i USA
Journalist i ’The Tbilisi Newspaper’, New York, USA.
’Voice of America Correspondent’ for FN
Flere publikasjoner i tidsskriftet ”Tsiskari” og andre tidsskrifter
Koordinator for ’South Caucasiaan Youth Dialogue’ ved ’The National Peace Foundation’
Master i konfliktanalyse og konfliktløsning ved George Mason University. - 2001 Redaktør i bladet ”Peace Times”, Tbilisi
- 2003 Etablerte ’Theater of Change’ i Tbilisi, som spilte en stor rolle for den såkalte Roserevolusjonen.
- November 2003 Roserevolusjonen: Den første maktendringen i Caucasus uten spilt blod. Roserevolusjonen var en populær protest mot et konstruert valg som resulterte i et politisk opprør, hvor tidligere president Eduard Shevardnadze ble tvunget til å gå av 23. november 2003. Sikkerhetsstyrkene valgte å ikke svare (evt. bruke, men da må du stryke med) med vold mot protestantene.
-
2006 Venn og kollega, Irakli Charkianai, døde under mistenkelig omstendigheter.
Kakabadze anholdt og angrepet 3 ganger for sin kritiske røst mot regjeringen.
Sitater av Irakli Kakabadze
- Det er en fantastisk opplevelse å sloss for rettferdighet uten våpen, men det er også ekstremt skremmende.
- Hvis jeg ikke selv hadde opplevd personlig fare ville jeg ikke vært i stand til å føle med andre som er kuet av urettferdighet.
- Å leve i eksil gir selvfølgelig et nytt perspektiv.
- Å være i en fremmed kultur påvirker alle. Det har fått meg til å se at vi har ulike måter å se verden på , og at vi må forstå hver eneste kultur. Hvert menneskeliv er forskjellig og unikt – samtidig er det så mye vi har felles.