Hvem er Salem Zenia?

I Algerie utgjorde islamister en konstant trussel for Salem Zenia, og staten hindret ham i å utøve sitt forfatterskap.

Berbiske rettigheter

Salem Zenia er berber, eller Amazigh som de kaller seg selv (frie menn), og skriver på det berbiske språket: Tamazight. Zenia har vært aktiv, og deltatt i mange demonstrasjoner for gjenreisningen av rettigheter for berberne.

Han har fulgt utviklingen i kampen for berbiske rettigheter, spesielt gjennom sin interesse for kulturelle uttrykk. I juni 1989, under MCBs (Moviment Cultural Berbers) andre seminar var han en av hovedredaktørene av den tredje kommisjonens ’Kultur og kunstnerisk utvikling’.

Fra 1990 til 1995 jobbet han som journalist i publikasjonene Le Pays/Tamurt hvor han hovedsakelig arbeidet med sidene på amazigh. I 1998 startet han sitt eget tidskrift, Racines/Iz’uran. Tidsskriftet er tospråklig fransk/amazigh, og er i hovedsak opptatt av å fremme berbisk litteratur.

15 juli 2005 mottok han en ærespris fra den Tamazighiske forening i Paris, et organ som forsvarer og promoterer det berbiske språk og kultur, for hans samlede verker.

Forfatterskap

Hans første litterære arbeid er en tospråklig samling med dikt: Les rêves de Ydir (Tirga n Yidir)(Ydirs drømmer) utgitt i 1993 i Paris av forlaget Harmattan.

To år senere, i 1995, utga Zenia sin første roman Tafrara (L’alba) på samme forlag. Tafrara er den sjette roman skrevet på Tamazight, etter arbeidene til Aliche, Mezdad, Sadi og U-Hemza. Zenia vedgår at enkelte trekk ved bokens hovedpersonen er selvbiografiske. Han sier også at han indirekte er påvirket av Mammeri, Féraoun og Yacine, av franske forfattere fra det 19 århundre og av amerikanske forfattere som Faulkner. Han ønsker å beskrive Cabilia, men ikke Mammeris eller Féraouns, men 80-tallets Cabilia, hans eget Cabilia.

I 2003 kom Lyil d wefru, (Mellom regimet og sverdet) hans andre roman, også utgitt i Paris. Den omhandler en tragisk historie som utspiller seg i et Algerie ødelagt av en krig uten navn hvor ulike ideologier konfronteres.

Hans siste utgivelse, i 2004, Tifeswin/Primavere (Vår) er en hyllest til alle vårer som har erklært en ny era for frihet og kjærlighet. Denne diktsamlingen ble skrevet i de mørke årene for Algerie, farget røde av blod: 90-tallet. Diktene speiler en ulevd ungdom, voldelig og frustrert og forsøkene på å finne kjærlighet og frihet.

På et leksikalsk nivå griper han fatt i andre berbiske dialekter. Han tror at denne integrerende praksisen av den ligvistiske variasjonen kan, på lang sikt, bidra positivt i opprettelsen av et felles skriftspråk.

Forfulgt forfatter

Zenia er blitt nødt til å ta del i ordningen for forfulgte forfattere på grunn av en dobbel forfølgelse: den lingvistiske fordi han uttrykker seg bare på tamazight, og derfor bare kan publisere utenfor landet sitt, i tillegg til trusselen fra radikale grupper som kjemper for å etablere en muslimsk stat hvor det ikke vil være rom for andre religioner.