Vårens lyttetips

Årabrot - Revenge (2010 - Fysisk Format)

Fjorårets beste norske utgivelse (med hard konkurranse fra Ultralyds Inertiadrome) kommer fra to haugalendinger i eksil i Oslo (bassist Jon Øvstedal resignerte etter endt innspilling). Årabrot har brukt det siste tiåret på å infisere vesten med sitt nihilistiske og feberinduserte støy-mareritt, og sementerer med Revenge sin posisjon som et av Europas mest spennende og hardtarbeidende band. Etter Spellemannsnominerte The Brother Seed fra 2008, tok Årabrot en vending, og ga ut to EP-er sammen med støy-guruen Stian Skagen (også i Nernes/Skagen). Samarbeidet fortsetter på Revenge, og resultatet er et beist av en plate. Kjetil Nernes' giftige lyrikk og maniske stemme ligger perfekt til de nærmest kalkulert utighte trommene, og den råtne produksjonen. Her fryder syke rotter og prostituerte seg i en slags styggvakker dystopi. Kjemisk fritt for flaue øyeblikk. Anbefales.

Snakefinger - Greener Postures (1980 - Ralph Records)

Legendariske Ralph Records signerte øyeblikkelig Snakefinger da samarbeidet mellom ham og The Residents var over for godt på slutten av 70-tallet. Greener Postures er et gyllent øyeblikk i moderne outsider-kultur, og er fylt til randen av idéer som er så dårlige at de er gode, og likedan produksjon. Her er trommemaskin, sur synth, uforståelige melodi-hooks og et totalt dekonstruert band i stram Snakefinger-regi. Et slags gjennomgående tema er blant annet Snakefingers tilsynelatende kunstangst, og den åndelige terroren han opplever - som i Save Me From Dali. Singelen The Man In The Dark Sedan fikk for øvrig produsert en helt super musikkvideo.

Brainbombs - Obey (1995 - The Releasing Eskimo (re-issue på Armageddon Label))

"Brainbombs - Hudiksvall's only internationally known band". Repetativ sludge, kjip ECM-trompet og moralsk forkastelig lyrikk. Ikke fullt så bra hver for seg, men veldig bra sammen. Brainbombs ble så store på oppskriften sin at de på slutten av 90-tallet ble signert på kredible Load Records i USA (Lightning Bolt, Noxagt). Obey er den tredje skiven deres, og har incest, vold og sodomi i alle varianter - alt skildret med en forstyrrende frakoblet tone, og med skarp svensk aksent. Platen åpner med et MIDI-spor i god stueorgel-ånd, før det sanselige angrepet starter. Slitesterke temaer, interessant instrumentering og ganske morsomme tekster hvis en klarer å la være å bli støtt. Det absolutt mest jazzy av Brainbombs-albumene. Det ble gjort et festlig intervju på rundt samme tid med to av medlemmene.

Charles Mingus - The Black Saint And The Sinner Lady (1963 - Impulse! (flere re-issues))

Et av Mingus' mest ambisiøse verk i en ganske kaotisk diskografi. Etter supersuksessen Mingus Ah Um fra 1959 og hele tolv album til (på fem år!) kom The Black Saint And The Sinner Lady, et jazzorkesterverk for elleve, som strukturelt sett er én lang ballett i seks satser (fire spor). Verket besøker mange deler av 60-talls-avantgardismen, men òg den svarte calypso-tradisjonen og "hvit" jazz. Mingus tar i bruk mange av dogmene sine, blåserformasjonene, tape-kuttingen, og flere andre nærmest ideologiske regler for komposisjon som han utviklet på denne tiden. Liner-notesene er delvis skrevet av Mingus, og delvis av psykoanalytikeren hans, og er interessant lesning i seg selv. Alt i alt et utrolig komplekst og rikt verk, fullt av overraskende vendinger og et uvanlig nyansert og til tider mettet lydbilde. Ikke for fans av Kind Of Blue.

Volt - Romeo K.O. (EP) (2005 - Exile On Mainstream)

Tyske Volt var et kortlevd prosjekt som bare ga ut én EP og ett album året etter (en uoffisiell 3"-CD eksisterer under navnet Roerhedds). Romeo K.O. er en feiring av utgivelse, og André Dietrichs unike komposisjonsforståelse kommer virkelig til sin rett. Der fullengderen Rörhät bruker mye tid på å komme til poenget, er Romeo K.O. en eksplosjon av gode idéer, bra vokalfrasering og en ganske interessant bass/gitar-orkestrering. Dietrich har et utrolig dynamisk spenn i ropingen sin, og får mye til å skje på liten tid. Litt som en kjappis før middag. 33 sekunder lange Almino er et høydepunkt. Stor og stygg lydproduksjon.