Venstre meny
Right menu
Hvorfor blir det krig?
Håkon Hestvik <hakon.hestvikSPAMFILTER@stavanger-kulturhus.no>
23. september 2009
Nord-sør-biblioteket har fått spørsmål om hvorfor det blir krig. Her kan du lese svaret og finne svar på flere spørsmål om konflikt og krig.
Bakgrunnen for hvordan kriger oppstår er svært forskjellige. Selv om aktiviteten ofte har mye til felles trenger ikke årsakene å være de samme. Forskjellige konflikter har ofte ulike årsaker, og en konflikt kan ha mange årsaker.
Det er altså svært komplisert å forstå hvordan væpnede konflikter oppstår, og det er vanskelig å forklare hvorfor. Nedenfor er det noen stikkord og begreper som en bør forholde seg til om en ønsker å forstå hvordan en konflikt blir en krig.
Først må en se hvilken type krig eller konflikt det er vi skal si noe om.
Borgerkriger
De aller fleste av dagens kriger er interne konflikter, eller borgerkriger. Generelt kan en si at årsaken til disse krigene er at noen grupper innenfor statens område bestrider eller godtar ikke at myndighetene har makten innenfor dette territorium.
- Konfliktlinjer
Det må være en konflikt som er alvorlig nok til at det kan mobiliseres til væpnet motstand, det kan for eksempel være; etnisitet, regionale, økonomi, ideologi, kultur, religion. Oppstår det en borgerkrig vil en svært ofte se en kombinasjon av flere slike konfliktlinjer (sammenfallende konfliktlinjer).
- Ledere og makt
Stater klarer gjerne å håndtere konfliktlinjer knyttet til for eksempel etnisitet og region, helt til det er ledere som i en gitt situasjon mobiliseres langs slike skillelinjer for å oppnå eller styrke sin makt.
- Svake stater
Samtidig har ikke staten institusjonalisert fredelige kanaler for å løse slike konflikter (for eksempel demokratiske valg), og staten må være svak nok til at det kan utvikle seg væpnede motstandsgrupper.
- Ressurser
Opprørsgruppene må ha tilgang til våpen, rekrutter, andre ressurser og gjerne eksterne allierte. Kampen om kontroll eller tilgang til verdifulle naturressurser kan også være en av årsakene til voldsbruken.
En ofte brukt definisjon på en stat er at staten utøver et legitimt voldsmonopol innenfor et vist territorium eller område (Max Weber). En borgerkrig tyder på at vi har en stat som har problemer med å være en stat.
- Institusjonaliserte konflikter
Av og til kan en se at slike konflikter får en egen dynamikk. Voldsbruk fører til mer hat mellom gruppene i konflikt, og det er ofte aktører, både ledere og soldater, som baserer sin støtte, karriere eller livsgrunnlag på konflikten og bruken av våpen. Særlig i Afrika er det gjerne opprørsgrupper som har mer til felles med mafia eller kriminelle bander enn en opprørsorganisasjon med ideologiske eller politiske målsettinger.
Mellomstatlige kriger
USA sitt angrep på Irak er en av få kriger mellom stater de siste 10 årene. Det er kanskje enda vanskeligere å gi en generell forklaring på hvordan konflikter mellom stater utvikler seg til en krig. Slike kriger er ofte knyttet til konflikter om; territorium, ressurser, sikkerhets spørsmål, internasjonale makt forhold eller en eksisterende internkonflikt som fører til intervensjon fra andre stater. Nedenfor er litt av bakgrunnen for USA sitt angrep på Irak.