Hvorfor er det krig på Sri Lanka?

I mer enn 25 år har det vært borgerkrig mellom den etniske gruppen tamilene, som ønsker uavhengihet, og det singalesiske flertallet som sitter med regjeringsmakt.

Fredsforhandlinger

I mange år var det fredsforhandlinger mellom tamilene og regjeringen. Norge sto sentralt som megler, men forhandlingene, som skisserte en forbundsstat som løsning, brøtt sammen. De siste årene har vært preget av åpen væpnet konflikt. Det viste seg å være meget vanskelige å komme fram til enighet, mye på grunn av at de moderate kreftene på begge sider har en opposisjon som ikke er like interessert i kompromisser og mulige fredelige løsninger på konflikten. Etter nesten 30 år med krig er det mye i utrykket at vold avler vold.

Bakgrunnen for konflikten

I likhet med mange andre koloniområder ble etnisitet brukt som et middel for å styre og administrere Sri Lanka av den britiske kolonimakten. Slik ble de etniske skillene på øya forsterket. Mange tamiler ble i stor grad en slags lokal overklasse som spilte en rolle i den britiske administrasjonen og fikk tilgang til utdannelse.

Etter frigjøringen kom det singalesiske flertallet til makten, og de gjorde mye for å endre på disse forholdene. Dette har ført med seg mye konflikt og splid mellom de to gruppene. På 1970 tallet ble regjeringens nasjonalistiske politikk forsterket, og det dukket opp flere tamilske separatistgrupper som en reaksjon på dette.

I 1983 utviklet konflikten seg til borgerkrig. Når krigen har vart så lenge blir fredsforhandlinger spesielt vanskelig. Volden fører til mer hat mellom gruppene, og mange ledere og soldater har sitt levebrød og makt basert på konflikt og våpenbruk, særlig de tamilske opprørerne. På den singalesiske siden har alle forslag fra de mer moderate om å endre grunnloven og tillate mer selvbestemmelse for tamilene konsekvent blitt blokkert av nasjonalistene, enten de har vært i regjering eller i opposisjon.

Den siste utviklingen

Alt tyder nå på at regjeringen er i ferd med å nedkjempe LTTE, eller de Tamilske Tigrene. Tapene og lidelsen til sivilbefolkningen har vært ekstreme i offensiven mot opprørene sine siste kontrollerte områder nord på Sri Lanka. Dette vil antageligvis bety slutten på den nåværende borgerkrigen i Sri Lanka, men neppe på konflikten.

En slutt på krigen?

Den nåværende regjeringen har vært mer nasjonalistisk og sjåvinistisk en sjenerøs. Hvis de ikke endrer sin politikk etter krigen vil ikke tamilene få for stort politisk spillerom når freden skal bygges. I de østlige deler av Sri Lanka, hvor tamilene har flertall, har de fått valgt inn en regjerningsvennlig tamil som regionsleder, men ikke uten problemer og manipulering av valget.

I nord har opprørshæren Tigrene hatt større folkelig støtte, og moderate tamiler som er på talefot med regjeringen er upopulære i deler av befolkningen. Selv om befolkningen er krigstrøtt blir det svært vanskelig for regjeringen å få et lokalt styre som er vennligsinnet mot sentral regjeringen ved hjelp av et valg som ser noen lunne fritt og rettferdig ut. Mange sentrale tamilske talspersoner avviser også tanken om en forbundsstat (en tamilsk delstat), og viser til en selvstendig tamilsk stat (Tamil Eelam) som eneste løsning.

Det kan fort føre til en strategi hvor grupper av Tamiler tyr til terror i en forstsatt voldelig kamp for en selvstendig tamilsk stat, selv om Tigrene som vi kjenner i dag er nedkjempet.