Konflikten i Den sentralafrikanske republikken

Etniske opprørsgrupper i Nord, og LRA i sør

Helt siden uavhengigheten har Den sentralafrikanske republikk blitt preget av interne konflikter og kupp. Det preger også landet nå. Selv om regjeringen kom fram til en fredsavtale i 2008 med to opprørsgrupper er det flere grupper som er aktive i de nordlige delene av landet. I Tillegg har grupper fra den beryktede Ugandiske opprørsgruppen LRA (Lord Resistance Army) rykket inn i de sørøstlige delene av landet, via krigsherjede Kongo . Uganda har sendt soldater for å bistå i å bekjempe LRA.

Naboland

Med naboland som Sudan, Tsjad og DR Kongo trenger enn ikke mye intern ustabilitet for at det skal utvikle seg til væpnede konflikter. I Afrika ser en ofte at uroligheter i et land kan smitte over grenser til naboland. Afrikanske land, som ikke har kontroll over territoriet sitt, kan heller ikke kontrollere grensene sine. Geriljagrupper kan derfor lett krysse grenser. De har en trygg havn i et land mens de kriger i nabolandet. Det hender at regjeringer i de ulike statene indirekte støtter "sine" grupper som opererer, og bidrar til å svekke statsmakten, i nabolandet.

Interne forhold

Presidenten i landet er beskyldt for å være korrupt og å favorisere sin egen etniske grupper og den regionen av landet de kommer fra. Det er derfor stor misnøye både i befolkningen, og i militære hos de som sto utenfor presidentens indre sirkel.

Geriljagrupper som oppstår i Afrika kan ha et politisk og/eller etnisk utgangspunkt, men utvikler seg gjerne til å ligne mer på banditter eller mafiagrupper med ledere og unge men som bruker våpnene sine til å livnære seg uten alternative "karriere muligheter".

Volden i landet har ført til at er nærmere 300 000 mennesker på flukt og at ca 1. million mennesker, i et land med ca like mange innbyggere som Norge, trenger humanitær hjelp.